Pepperkakegrisene ble jo nummerert av elevene med alle datoene vi er
på skolen i desember. 15 stk. En til hvert barn pluss en til meg. Så
da jeg skulle henge de opp på tirsdag deiset en gris i bakken og gikk
i tusen knas. Nummer 15. Jeg hadde heldigvis en gris i reserve og
laget ny glasur og skrev nummer 15 på denne. (den er faktisk avbildet
med nærbilde i det tidligere inlegget).
Neste skoledag er noe av det første jeg spør klassen min: "er det
noen som ser noe nytt i klasserommet i dag?", og siktet selvfølgelig
at grisene hang på plass. Jeg peker på ei jente som svarer: "Ja, at
min gris ikke er der!". Jeg fikk forklart at en hadde knust og at det
desverre da var hennes. "Ja, den ligger i tusen knas der borte!"
Jeg hadde også klart å glemme å rydde den knuste grisen, bare sopa
den sammen og lagt den på bokhylla. Så då kikket hele klassen
storøyd bort på "liket" på bokhylla. Jenta kom heldigvis fort over
tapet.
Så på fredag når jeg rydder litt i klasserommet deiset plutselig
enda en gris i gulvet og knuser! Igjen er det nummer 15 som gikk i
gulvet. Og nå har jeg ingen reservegris. Så løsning har blitt et
juletre som jeg nå ikveld har nummerert. Den får bli til meg, så
ikke en av elevene får en mye mindre pepperkake enn de andre. Jeg får
lide så rettferdigheten seirer. (Håper bare de andre grisene holder
seg på plass til elevene får de med heim!)

3 kommentarer:
hvis ikke har jeg noen flotte hjerter med MASSSSSSSSE nonstop på som ingen vil spise:p
Høres veldig godt ut så tar gjerne en sånn! men elevene får ikke med nonstop,hehe
Oh ronny. Det er nesten en adventskalenderfortelling :P
Legg inn en kommentar