Juletre-mysteriet

Det var mandag på den lille skolen ved elvebredden var dekket av snø
og minusgrader. Lærere og elever fartet rundt med sine
juleforberedelser. Noen bakte, noen sang og noen laget julepresanger.
Tradisjonen tro kom en pappa innom skolen med juletre og granbar som
skolen skulle få. Han satte det fra seg på trappa og rektor takke så
mye. Hun var kjempeglad for det fine treet. Timene gikk og det gjorde
elevene også. Etterhvert gikk også lærerne, og da siste lærer var
ute av døra sto ennå treet på trappa. "oi, for et vakkert tre vi
fikk i år", tenkte læreren før han satte seg i bilen og kjørte
hjem. Da rektor kom på skolen neste morgen la hun merke til at treet
var borte. Hun antok at en pliktoppfyllende lærer hadde tatt det inn i
varmen. Dagen gikk og etterhvert skjønte rektor at det ikke var noen
lærere som hadde tatt treet. Likevel var det borte! Frekke tyver!

Elevene ble informert om det savnede treet, og detektiv-instinktet som
ligger i alle barn (som voksne har vokst fra) våknet i dem alle. I
neste friminutt var alle på jakt etter spor. De vandret rundt med
forstørrelsesglass og store øyne. "Vi fant det", hørte plutselig den
yngste læreren. Barnestemmen kom fra Haugen med rutsjebanen. Læreren
sprang mot lyden, og ja såvisst var det treet de hadde funnet.
Lykkelig tok læreren fatt i treet og spankulerte smilende mot
lærerrommet. Der var ikke før han kom til sjuendeklassingene han
oppdaget det. Toppen var knekt av. Treet var ikke lenger et stolt og
vakkert juletre. Sørgmodig satte han treet på trappa og informerte
rektor om funnet og tapet.

Denne yngste læreren trakk ikke på smilebåndet igjen før han i dag
kom inn i biblioteket og fikk se treet stå stolt som et juletre.
Første og sjette hadde tatt treet inn og gitt det pynt. Og om ikke der
er det vakreste treet verden har sett, er vi minst like glad i det lell!