Stokketyveriet i Snig.

Plutselig oppdaget vi (les:kona, som er den observante av oss) at den fine stokken på brygga var vekk!! Stokken drev i land på stranda, der vi med mye strev og pes tok den med på trillebåra bort til brygga vår. Verst var jobben med å få den over autovernet. Men over kom den og benk på brygga har den vært siden. Dvs siden enden av sommeren i fjor.
Men nå var den altså vekk, robbet, rundstjålet, søkk borte. En ugjerning utført av en eller annen frekkas ekko plass! Så tar Marianne telefonen for å klage på tyveriet til huseier og Far som jo kom på at han fikk en telefon i helga. Noen lurte på om de kunne ta med en stokk som hadde drevet i land på brygga hans. Jo hvorfor ikke, mindre å rydde, så det høres greit ut. Så da skjønte hvorfor noen var frekke nok til å ta stokken vår. De spurte fint og fikk lov, hehe.